Vinglenina

Jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å finne ut hva de vil med livet sitt?
Jeg trodde jeg visste det, skulle bli frisør fra jeg var liten men neida, to bortkasta år på videregående skjønte jeg at dette var ikke det jeg ville... fader heller..
Så her sitter jeg nå da, Det er så mye jeg vil gjøre. Vil bli noe nytt hver dag..
Jeg vil ikke ende opp med å sitte i kassa på kiwi resten av livet..
Jeg er jo tross alt bare 18 år så det er jo ikke noe hastverk men plutselig er videregående slutt og jeg må finne ut noe..
Reiseliv kanskje? Men det er så mye å velge mellom.. jeg er som vinglepetter jeg. veldig ubesluttsom..Jeg vil heller ikke utdanne meg i norge, england det er landet jeg burde bo i.
London er byen.. Mange av vennene mine har funnet ut alt allerede, forbilder for meg altså.

Jeg tror nok ikke jeg klarer å slå meg til ro med noe, jeg aner jo ikke om det er noe for meg før jeg har prøvd det ut.

Livet er hardt noen ganger.. Hodet mitt er utslitt etter lange netter med knakende tenking om hva jeg skal gjøre med livet mitt.. Jeg skal ihvertfall gifte meg en dag, i en lang hvit kjole med diamanter på.. det er jo noe jeg har funnet ut, å så skal jeg ha to unger, en gutt og en jente. Jenta skal hete Emma Isabelle.. gutten aner jeg ikke.. det får mannen min bestemme.
Så skal jeg bo i son og bli gammel. I et hus ved strandkanten, men da må jeg bli rik også..

Det er så mange bekymringer altså..

Adios!